«Dette er ikke teater» (terningkast 5)

«Dette er ikke teater» (terningkast 5)

(NORDLYS 23.03.2017 – 23:03 – Anki Gerhardsen)

Med Nordting tangerer Amund Sjølie Sveen grensen mellom kunst og virkelighet, performance og debattarena. Fra nå av kan allting skje.

Hålogaland Teater: Nordting
Idé og konsept: Amund Sjølie Sveen
Medvirkende: Amund Sjølie Sveen, Liv Hanne Haugen, Erik Stifjell

 

Den senere tid har det pågått en debatt i Dagbladet om kunstens betydning.

Teaterfolk har sagt at teateret har blitt et forutsigbart sted der det politiske er redusert til politisk korrekthet, der de snille er snille og de slemme er slemme og ingenting mer enn det. Ingenting står på spill, ingenting er komplisert, og den motsetningsfylte, vanskelige virkeligheten der ute er strippet ned til en endimensjonal parole for venstrepopulisme.

Den kritikken skal teateret ta på aller største alvor. Et forutsigbart teater blir nemlig svært fort et dødt teater.

Men heldigvis finnes det altså lysende eksempler på risikovilje, nytenkning og friskt mot. Med Nordting er Amund Sjølie Sveen blant dem som våger seg ut i åpent lende, ikke bare fordi han bedriver avansert samfunnskritikk, men også fordi han dytter i grensen mellom samfunnsdebatt og kunst, folkemøte og teater, fiksjon og virkelighet. Bare følg med; i morgen står han sannsynligvis på gata for å få din hjelp til å danne et politisk parti – etter vedtak fra nordtinget.

Og hva er så Nordting?

Jo, det er en forestillingsrekke som startet i Harstad i 2014, og som nå skal fylle Hålogaland Teater én uke før den vandrer ut på turné. Hver forestilling er unik, og hver kveld åpnes av en innleder fra politikken, journalistikken, kirken eller en annen samfunnsinstitusjon. Innledningen danner en tematisk ramme, og så er det nordnorske, regionale, men egentlig også globale spørsmål som behandles via kreative forelesninger, ren faktaformidling, projeksjoner på lerret, tvetydig, politisk agitasjon, kontrastfylte perspektiver, musikk og altså avstemning og vedtak.

Under torsdagens Tromsø-premiere var det daglig leder for Agenda Nord-Norge; Roger Ingebrigtsen som innledet om landsdelen, om fellesskap, om intern krangling og om vår plass i verden. Derfra fulgte Sveen og hans medhjelpere opp med refleksjoner over det nordlige, over fisken, over oljen, samt det store in-ordet: ”Nordområdene”.

Men selv om det er lett å merke at Sveen er skeptisk til profittjegere, til effektiv ressursutnyttelse og storkapitalen, slipper han fram det doble og det ambivalente. Han har bilde av hvert eneste oljesmurte kulturhus som har poppet opp i landsdelen vår, og han viser hvordan kulturfeltet lener seg på oljeselskapenes bistand. Sveen er jo også selv en del av kulturfeltet.

Det hindrer han ikke å slå rundt seg. Sveen leverte nemlig knallhard kritikk av den kulturinstitusjonen som har lånt han scene og rom: Hålogaland Teater. Han starter med lett erting, og får publikum til å stemme over hvorvidt teatersjef Inger Buresund skal skifte til nordnorsk dialekt eller ikke, men ender opp med å vise hvordan byråkratiet har overtatt arenaen kunstnerne hadde før, og legger også fram en evalueringsrapport fra Kulturdepartementet der det klart oppfordres til mer kunstnerisk risiko.

Noe av det mest fascinerende med Nordting er den omfattende researchen Sveen har gjort på forhånd. Han har hentet ut tall og statistikk, historie og fakta, og bakt det inn i et kunstnerisk konsept som presser kraftig mot det samtalerommet vi ellers assosierer med debattsidene i pressen. Sveen har laget et forum som konkurrerer med kommentatorene og meningsaktørene der ute i samfunnet. Nordting har også egen Facebookside der folk kan bidra med innspill og diskusjon. Slik flytter Sveen fiksjonen inn i det rommet som ellers tilhører virkeligheten.

Om han får til å danne et politisk parti eller ikke, er ikke så vesentlig. Det vesentlige er at han gjør kunsten viktig og risikovillig igjen.

Skriv kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert. Nødvendige felt er markert *